Vi kan like det eller ikke, men seiling er en idrett som koster penger. Det er et faktum. Men – og det er virkelig et men – det behøver nødvendigvis ikke være dyrt for den som seiler. Et eksempel på dette paradokset er at et nybegynnerkurs i seiling for barn i mange foreninger koster langt mindre enn hva det koster å være med på fotball, gå på langrennskurs eller bli opplært i alpinbakken.
Det er når opplæringen sitter, at kostnadene gjerne kommer og blir til et hinder for deltakelse. Båter, utstyr og regattaer koster penger. Så da er spørsmålet: Fins det løsninger og grep som kan taes for å redusere disse barrierene slik at seilerne kan fortsette i de aktivitetene de har lært å elske?
Tom Tveita tror dette kan bli en veldig interessant debatt som vi faktisk aldri har tatt på et forbundsnivå. Debatten vil pense rundt utstyr, båter, arrangementsformer, kostnader «pålagt» av arrangører og annet som slår ut på startkontingenten. Bag-seiling blir garantert et ord brukt i debatten. Utstyrsjag, båtoptimalisering, seiling på de bestes premisser vil nok også bli nevnt. Kanskje dukker også ord som gjenbruk og sirkulærøkonomi opp?
Det fins imidlertid ikke bare utgifter. Denne seansen under klubbkonferansen vil også by på informasjon om spillemidler til utstyr, om stiftelser der man kan søke om penger og om andre støtteordninger.
Man skal kort og godt snakke om hvordan seiling kan bli for alle – ikke bare i ordet og teorien, men i praksis.
